Man kleber noe uutsigelig tvetydig, dobbeltbunnet og pukkelrygget ved et ord, når man setter det i anførselstegn.
Utsjånad
Teke frå korrekturavdelingen.no
Opphavleg tekst:
«Man kleber noe uutsigelig tvetydig, dobbeltbunnet og pukkelrygget ved et ord, når man setter det i anførselstegn. Man kan gjøre det med fullstendig intetanende, helt uskyldige ord, – man kunne for eksempel sette konjunksjoner og preposisjoner i anførselstegn, for bare å ta de mest intetsigende og harmløse av våre brødre ordene. La oss si at jeg setter ordene: og, på eller mot i anførselstegn. Altså: byfogden «og» hans hustru. Eller: Jeg la boken «på» bordet. Man kan få noe til å løsne i verden på den måten.»
Informasjon
Opphav: Jens BjørneboeKjelde:Frihetens øyeblikk (roman)
Opphavleg mål: Bokmål
År: 1966
Stikkord
hermeteikn ord |
merking tvil |
«Man kleber noe uutsigelig tvetydig, dobbeltbunnet og pukkelrygget ved et ord, når man setter det i anførselstegn.»
«Man kleber noe uutsigelig tvetydig, dobbeltbunnet og pukkelrygget ved et ord, når man setter det i anførselstegn.» Jens Bjørneboe