Norsk

Frå Wikiquote



Norske vegvisarskilt.

Norsk er eit germansk språk som blir tala i Noreg.

Om norsk talemål[endre]

Opphavleg tekst:
«Blandt Landsfolket er ikke liden Tilbøielighed til at betragte disse Udtaleformer som noget, der kan være godt nok til dagligt Brug, men som det ikke passer sig at bruge hverken i Skrift eller ligeoverfor Folk, der ikke selv tale Bygdemaal.»

Informasjon
Opphav: Oluf Rygh

Kjelde:Norske Gaardnavne (bok)
Opphavleg mål: Riksmål

År: 1897
Kontekst: Rygh i forordet til Norske Gaardnavne.
Sjå òg
Stikkord
norsk
uttale
normert språk
folkespråk
skriftspråk
diglossi
by og land
«Blandt landsfolk er det ikkje uvanleg å sjå på desse uttaleformene som noko som kan vera godt nok til kvardags, men som det ikkje passar seg å bruka verken i skrift eller overfor folk som ikkje sjølv talar bygdemål.»
Bonde framfor teksten «Das schadet nit» ('Det gjer ikkje noko' på ustandard tysk), av Sebald Beham (1500-1550).


«Blandt landsfolk er det ikkje uvanleg å sjå på desse uttaleformene som noko som kan vera godt nok til kvardags, men som det ikkje passar seg å bruka verken i skrift eller overfor folk som ikkje sjølv talar bygdemål.»   Oluf Rygh


Om norsk skriftspråk[endre]

Opphavleg tekst:

«Vort Skriftsprog er derimod indkommet udenfra, og endskjønt det i lang Tid har været anvendt og udviklet af Norske og Danske i Fællesskab, er det alligevel ikke norsk, men kun sideordnet og nærbeslægtet med det Norske.»

Informasjon
Opphav: Ivar Aasen

Kjelde:Det norske Folkesprogs Grammatik (bok)
Opphavleg mål: Riksmål
År: 1848
Kontekst: Frå fortalen til Det norske Folkesprogs Grammatik

Stikkord
norsk
nynorsk
riksmål
norskdom
skriftspråk
«Skriftspråket vårt er derimot kome til utanfrå, og sjølv om det i lang tid har vore brukt av norske og danske i fellesskap, er det likevel ikkje norsk, men berre sideordna og nærskyld med det norske.»


«Skriftspråket vårt er derimot kome til utanfrå, og sjølv om det i lang tid har vore brukt av norske og danske i fellesskap, er det likevel ikkje norsk, men berre sideordna og nærskyld med det norske.»   Ivar Aasen