1940-åra

Frå Wikiquote
Hopp til navigering Hopp til søk

1930-åra - 1940-åra - 1950-åra

1940 1941 1942 1943 1944
1945 1946 1947 1948 1949

1940-åra på Wikipedia - 1940-åra på Commons




Sitat frå 1940-åra[endre]

1940:

1941:


Opphavleg tekst:
«The responsibility of the great states is to serve and not to dominate the world.»

Informasjon
Opphav: Harry S. Truman

Kjelde:New York Times (avis)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1941
Periode: Andre verdskrigen

Stikkord
plikt
stormakter
makt
undertrykking
verda
«Plikta til dei mektige statane er å tena og ikkje kua verda.»
Tre stormaktsleiarar. Truman med britiske Clement Attlee (til venstre) og sovjetiske Joseph Stalin (til høgre) under Berlinkonferansen i 1945.


Communauté silhouette modif.jpg

«Plikta til dei mektige statane er å tena og ikkje kua verda.»   Harry S. Truman

1942:


Teke frå «Norges Anne Frank» i aftenposten.no
Opphavleg tekst:
«Jeg kommer aldri tilbake.»

Informasjon
Opphav: Ruth Maier

År: 1942
Periode: Andre verdskrigen
Sitattype: Avskjedsord
Kontekst: Ruth Maier då ho blei ført bort av norsk politi for å transporterast til Auschwitz.

Stikkord
avskjed
sluttar
Holocaust
spådommar
død
«Eg kjem aldri tilbake.»


Communauté silhouette modif.jpg

«Eg kjem aldri tilbake.»   Ruth Maier

1943:

1944:


Opphavleg tekst:
«The secret freedom of the mind which you can supposedly enjoy under a despotic government is nonsense, because your thoughts are never entirely your own.»

Informasjon
Opphav: George Orwell

Kjelde:As I Please (essay)
Tribune (avis)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1944

Stikkord
fridom
diktatur
tankar
deling
tull
tyranni
«Den hemmelege tankefridommen du visstnok kan oppnå under eit despotisk styre er tullball, for tankane dine er aldri heilt dine eigne.»


Communauté silhouette modif.jpg

«Den hemmelege tankefridommen du visstnok kan oppnå under eit despotisk styre er tullball, for tankane dine er aldri heilt dine eigne.»   George Orwell

1945:


Teke frå Halldis Moren Vesaas på Nynorsk Wikipedia

Informasjon
Opphav: Halldis Moren Vesaas

Kjelde:«Ein kveld av krigen» (dikt)
Tung tids tale (diktsamling)
År: 1945

Stikkord
gråt
tap
ende
barn
blod
krig
andre verdskrigen
hagar
framtid
optimisme

Eg vil ikkje gråte meir for alt det spilte blod.
Ein gong tok han slutt, også denne vonde dagen.
Eg vil sjå til borna mine, som har gått til ro,
siden vil eg grave litt i hagen.

Blåklokke med regndropar.


Communauté silhouette modif.jpg

Eg vil ikkje gråte meir for alt det spilte blod.
Ein gong tok han slutt, også denne vonde dagen.
Eg vil sjå til borna mine, som har gått til ro,
siden vil eg grave litt i hagen.

  Halldis Moren Vesaas


Teke frå Sitatet er henta frå ibiblio.org og stod opphavleg i New York Times den 14. august 1945.
Opphavleg tekst:
«Moreover, the enemy has begun to employ a new and most cruel bomb, the power of which to do damage is, indeed, incalculable, taking the toll of many innocent lives. Should we continue to fight, it would not only result in an ultimate collapse and obliteration of the Japanese nation, but also it would lead to the total extinction of human civilization.»

Omsett: I tillegg har fienden byrja å bruka ei ny og forferdeleg bombe som er så sterk at skaden ho kan gjera ikkje kan målast, og som kan ta mange uskuldige liv. Skulle me fortsetja denne kampen ville det ikkje bare leia til øydeleggjing og utvisking av den japanske nasjonen, men også til utviskinga av all menneskeleg sivilisasjon.


Informasjon
Opphav: Hirohito av Japan

Kjelde:New York Times (avis)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1945
Periode: Andre verdskrigen
Kontekst: Frå talen keisar Hirohito av Japan heldt for å annonsera det japanske nederlaget i andre verdskrigen.

Stikkord
atombombene over Hiroshima og Nagasaki
katastrofar
krig
ende
andre verdskrigen
Japan
japansk historie
«Skulle me fortsetja denne kampen ville det ikkje bare leia til øydelegging og utvisking av den japanske nasjonen, men også til utviskinga av all menneskeleg sivilisasjon.»
Douglas MacArthur og Keisar Hirohito møtest i september 1945.


Communauté silhouette modif.jpg

«Skulle me fortsetja denne kampen ville det ikkje bare leia til øydelegging og utvisking av den japanske nasjonen, men også til utviskinga av all menneskeleg sivilisasjon.»   Hirohito av Japan

1946:


Teke frå Engelsk Wikipedia: «Iron Curtain»
Opphavleg tekst:
«From Stettin in the Baltic to Trieste in the Adriatic an "iron curtain" has descended across the Continent. Behind that line lie all the capitals of the ancient states of Central and Eastern Europe. Warsaw, Berlin, Prague, Vienna, Budapest, Belgrade, Bucharest and Sofia; all these famous cities and the populations around them lie in what I must call the Soviet sphere, and all are subject, in one form or another, not only to Soviet influence but to a very high and in some cases increasing measure of control from Moscow.»

Informasjon
Opphav: Winston Churchill

Kjelde:Sinews of Peace (tale)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1946
Periode: Den kalde krigen
Kontekst: Talen «Sinews of Peace» blei halden 5. mars 1946 ved Westminster College i Fulton i Missouri.

Stikkord
Den kalde krigen
Europa
jern
skilje
Jernteppet
«Eit jernteppe har senka seg over Kontinentet.»
Grensesperring mellom Vest- og Aust-Tyskland.


Communauté silhouette modif.jpg

«Eit jernteppe har senka seg over Kontinentet.»   Winston Churchill

1947:

1948:

1949:


Teke frå Wikiquote [1]
Opphavleg tekst:
«Security requires both control of the use of force and the elimination of want. No people are secure unless they have the things needed not only to preserve existence, but to make life worth living. These needs may differ widely now. They may change for all, from time to time. But all peoples throughout the world must know that there is an organization where their interests can be considered and where justice and security will be sought for all.»

Informasjon
Opphav: Eleanor Roosevelt
Opphavleg mål: Engelsk

År: 1946
Kontekst: Eleanor Roosevelt, leiar av SN sin menneskerettskommisjon, hjelpte til med å utforma menneskerettsfråsegna.

Stikkord
tryggleik
styrke
naud
krav
Dei sameinte nasjonane
«Tryggleik krev både kontroll av styrkebruk og vekktaking av naud.»
Eleanor Roosevelt med menneskerettsfråsegna i 1949.


Communauté silhouette modif.jpg

«Tryggleik krev både kontroll av styrkebruk og vekktaking av naud.»   Eleanor Roosevelt