Første verdskrigen
Første verdskrigen varte frå 1914 til 1918.
Krigens gang
[endre]Før krigen
[endre]Kjelde:til Stortinget (tale)
Opphavleg mål: Riksmål
År: 1914
Kontekst: Statsminister Knudsen uttalte dette til Stortinget 17. februar 1914. Nokre månader seinare braut første verdskrigen ut.
Sitert i «I skyggen av det store blodbadet» i Aftenposten 20.10.2011.
| verda politikk ro fred himmel |
«Den politiske himmel, verdenspolitisk sett, er skyfri i en grad som ikke har vært tilfellet på mange år» Gunnar Knudsen
Under krigen
[endre]I am a soldier, convinced that I am acting on behalf of soldiers. I believe that this War, on which I entered as a war of defence and liberation, has now become a war of aggression and conquest.»
Kjelde:A Soldier's Declaration (tale)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1917
Periode: Første verdskrigen
Kontekst: «A Soldier's Declaration» var ein tale halden i Det britiske underhuset den 30. juli 1917.
| krig makt første verdskrigen |
pasifisme |
«Eg er overtydd om at krigen blir medvite forlenga av dei som har makt til å stoppa han.» Siegfried Sassoon
Syn på partane i krigen
[endre]Opphavleg mål: Engelsk
År: 1915
Kontekst: Mangel på militært utstyr i første verdskrigen var ein nasjonal britisk skandale, og mange la skulda på alkoholvanane til arbeidarane som produserte materiellet. Den dåverande finansministeren Lloyd George kom med utsegna då han vitja Bangor i Wales den 28. februar 1915.
Utsegna blei raskt vidareformidla i media (som New York Times, 30. mars 1915) og i seinare samanhengar. Ho blei sitert i ein alkoholdebatt i Overhuset 10. juni 1941. Seinare er ho mykje brukt i historisk samanheng for å illustrera dåtidas alkoholsyn.
| alkohol drikking fiendar øydelegging Austerrike |
Tyskland |
«Me kjempar mot Tyskland, Austerrike og drikk, og så vidt eg kan sjå, er den største av desse tre daudelege fiendane drikk.» David Lloyd George
Kjelde:Tidens Tegn (avis)
Opphavleg mål: Riksmål
År: 1915
Periode: Første verdskrigen
Kontekst: Wollert Konow om det han meinte var synet til den jamne nordmann om utfallet av verdskrigen. Frå Tidens Tegn 31.1.1915. Konow er sitert i «I skyggen av det store blodbadet» i Aftenposten 20.10.2011.
| første verdskrigen vinning soldatar gutar England |
«Når eg utover hausten har veksla ord med soldatane som har gått frå vaktposten, så har det ikkje vore tvil i deira sjel. Når eg har gått forbi småguten som har sete på stabbesteinen og lese sitt blad, og eg har spurt: Kven meiner de skal vinna? Så har det gnistra eit blikk frå dei blanke augo: Engelskmennene, naturlegvis!» Wollert Konow
Kjelde:Tidens Tegn (avis)
Opphavleg mål: Riksmål
År: 1914
Periode: Første verdskrigen
Kontekst: Hamsun i Tidens Tegn 6.12.1914.
Sitert i «I skyggen av det store blodbadet» i Aftenposten 20.10.2011.
| første verdskrigen Tyskland England fiendskap kamp |
død natur |
«Engang vil Tyskland tugte England til døden, fordi det er en naturnødvendighet» Knut Hamsun
Om soldatar
[endre]_-_Gassed_-_Google_Art_Project.jpg)
«Down the close, darkening lanes they sang their way
To the siding-shed,
And lined the train with faces grimly gay.
Their breasts were stuck all white with wreath and spray
As men's are, dead.»
Kjelde:«The Send-Off» (dikt)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1918
Periode: Første verdskrigen
Kontekst: «The poem was written at Ripon, where there was a huge army camp. The troops have just come from a sending-off ceremony - cheering crowds, bells, drums, flowers given by strangers - and now they are being packed into trains for an unknown destination. From the beginning, the atmosphere seems sinister. The lanes are darkening and claustrophobic; the shed reminds us of execution sheds and slaughterhouses; the crowds have gone elsewhere and they are watched only by 'dull' porters and the uninspiring figure of a tramp. » [1]
| første verdskrigen soldatar uhygge døden song |
avskjed |
Ned dei tronge, mørknande vegane song dei seg veg
til skuret ved jernbanen
Og stilte opp ved toget med innbitt glade fjes.
Brysta deira var pynta kvite med krans og blad
som på daude menn
Ned dei tronge, mørknande vegane song dei seg veg
til skuret ved jernbanen
Og stilte opp ved toget med innbitt glade fjes.
Brysta deira var pynta kvite med krans og blad
som på daude menn
Kjelde:Carmina
Opphavleg mål: Latin
Kontekst: Fullstendig vers:
- Dulce et decorum est pro patria mori:
- mors et fugacem persequitur virum
- nec parcit inbellis iuventae
- poplitibus timidove tergo.
Engelsk omsetjing:
- How sweet and honourable it is to die for one's country:
- Death pursues the man who flees,
- spares not the hamstrings or cowardly backs
- Of battle-shy youths.
Linja er velbrukt, både bokstavleg med patriotisk meining og med meir ironisk eller kritisk and. Ho er særleg nytta i samband med første verdskrigen. I 1913 blei ho innskriven på veggen i den britiske offiserleiren Royal Military Academy Sandhurst, og sitatet eller forkortinga «pro patria moria» er brukt ved ei rekkje institusjonar og minnesmerke. Wilfred Owen sitt dikt «Dulce Et Decorum Est» skildrar eit gassåtak og kallar linja «the old lie», 'den gamle løgna'.
I «Hugh Selwyn Mauberley» av Ezra Pound blir linja gjort om til «Died some, pro patria, non 'dulce' non 'et decor'».
(Frå Engelsk Wikipedia)
| død offer fedreland patriotisme |
.JPG)
«Det er godt og rett å døy for fedrelandet.» Horats