England

Frå Wikiquote
Dei kvite klippene ved Dover er eit engelsk nasjonalsymbol.



England er den største og mest folkerike av dei fire nasjonane som utgjer Storbritannia, og ligg søraust på øya Storbritannia.


Teke frå Engelsk Wikipedia, som oppgav The Dictionary of Legal Quotations (1904)
Opphavleg tekst:
«God and nature have joined England and Ireland together. It is impossible to separate them.»

Informasjon
Opphav: Earl of Clonwell

Kjelde:Case of Glennan and others (1796), 26 How. St. Tr. 460. (rettsak)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1796
Kontekst: Jarlen av Clonwell var høgsterettsdommar (L.C.J.) for Irland.

Stikkord
England
Irland
unionar
skilje
Gud
natur
«Gud og naturen har ført England og Irland saman. Det er umogleg å skilja dei.»


«Gud og naturen har ført England og Irland saman. Det er umogleg å skilja dei.»   Earl of Clonwell



Teke frå nb.no

Informasjon
Opphav: Per Sivle

Kjelde:«Irland» (dikt)
En Fyrstikke og andre Viser (diktsamling)

År: 1898
Sjå òg
Stikkord
Irland
England
kolonimakt
oveklasse
kjøt
mat
poteter
vatn
manglar
undertrykking

Den engelske Lord
blev mægtig og rund
  paa Biff fra Irernes Land.
Den irske Borger
fik prise den Stund,
  han havde Poteter og Vand.

Karikatur av prins Georg (seinare kong Georg IV) frå 1792.


Den engelske Lord
blev mægtig og rund
  paa Biff fra Irernes Land.
Den irske Borger
fik prise den Stund,
  han havde Poteter og Vand.

  Per Sivle


Teke frå kirjasto.sci.fi
Opphavleg tekst:
«It is a real stroke of luck for a particular country that the capital of the human race happens to be British.»

Informasjon
Opphav: Henry James

Kjelde:London
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1888

Stikkord
London
hovudstader
menneskja
lukke
lukketreff
England
Storbritannia
«Det er ei sann lukke for eit visst land at hovudstaden til alle menneskja tilfeldigvis er britisk.»
Midland Grand Hotel i London frå Harpers Handbook for Travellers in Europe frå 1885.


«Det er ei sann lukke for eit visst land at hovudstaden til alle menneskja tilfeldigvis er britisk.»   Henry James



Teke frå Aftenposten.no

Informasjon
Opphav: Knut Hamsun

Kjelde:Tidens Tegn (avis)
Opphavleg mål: Riksmål
År: 1914
Periode: Første verdskrigen
Kontekst: Hamsun i Tidens Tegn 6.12.1914. Sitert i «I skyggen av det store blodbadet» i Aftenposten 20.10.2011.

Stikkord
første verdskrigen
Tyskland
England
fiendskap
kamp
død
natur
«Engang vil Tyskland tugte England til døden, fordi det er en naturnødvendighet»


«Engang vil Tyskland tugte England til døden, fordi det er en naturnødvendighet»   Knut Hamsun



Teke frå Aftenposten.no
Opphavleg tekst:
«Hvor jeg i denne tid har hat anledning til at træffe folk av forskjellige samfundslag, paa gate og paa vei, paa jernbane og paa dampskibsdæk, har det overveiende indtryk været det samme. Naar jeg høsten utover har vekslet ord med soldaterne, som har gaat fra vaktposten, saa har der ikke været tvil i deres sjel. Naar jeg har gaat forbi smaagutten, som har sittet paa stabbestenen og læst sit blad, og jeg har spurt: Hvem mener dere skal vinde? Saa har det gnistret et blikk fra de blanke øinene: Engelskmændene naturligvis!»

Informasjon
Opphav: Wollert Konow

Kjelde:Tidens Tegn (avis)
Opphavleg mål: Riksmål
År: 1915
Periode: Første verdskrigen
Kontekst: Wollert Konow om det han meinte var synet til den jamne nordmann om utfallet av verdskrigen. Frå Tidens Tegn 31.1.1915. Konow er sitert i «I skyggen av det store blodbadet» i Aftenposten 20.10.2011.

Stikkord
første verdskrigen
vinning
soldatar
gutar
England
«Når eg utover hausten har veksla ord med soldatane som har gått frå vaktposten, så har det ikkje vore tvil i deira sjel. Når eg har gått forbi småguten som har sete på stabbesteinen og lese sitt blad, og eg har spurt: Kven meiner de skal vinna? Så har det gnistra eit blikk frå dei blanke augo: Engelskmennene, naturlegvis!»


«Når eg utover hausten har veksla ord med soldatane som har gått frå vaktposten, så har det ikkje vore tvil i deira sjel. Når eg har gått forbi småguten som har sete på stabbesteinen og lese sitt blad, og eg har spurt: Kven meiner de skal vinna? Så har det gnistra eit blikk frå dei blanke augo: Engelskmennene, naturlegvis!»   Wollert Konow