1900-åra

Frå Wikiquote

1890-åra - 1900-åra - 1910-åra

1900 1901 1902 1903 1904
1905 1906 1907 1908 1909

1900-åra på Wikipedia - 1900-åra på Commons

Mulberry Street i New York, ca. 1900
Det reine norske flagget blir heist på Akershus festning i 1905.


Polsk-amerikanske berplukkarar i 1909.

1901[endre]

Opphavleg tekst:

«I have always been fond of the West African proverb "Speak softly and carry a big stick; you will go far.»

Informasjon
Opphav: Theodore Roosevelt

År: 1901
Periode: 1900-åra
Kontekst: Ordtaket blei ein slags signatur for Roosevelt etter at han hadde brukt det i ein tale han haldt ved Minnesota State Fair:

«There is a homely adage which runs 'Speak softly and carry a big stick; you will go far.' If the American nation will speak softly and yet build and keep at a pitch of highest training a thoroughly efficient Navy, the Monroe Doctrine will go far.» (1901-09-02)
Stikkord
diplomati
førebuing
trugsmål
verkemiddel
ordtak
«Tal varleg og ha med deg ein stor stokk, du vil nå langt.»
Roosevel med den store stokken sin i Karibia. Karikaturteikning frå 1904.


«Tal varleg og ha med deg ein stor stokk, du vil nå langt.»   Theodore Roosevelt



Teke frå nationalarchives.gov.uk og Engelsk Wikiquote, som oppgav Nicholas Mansergh, The Commonwealth Experience (London: Weidenfeld and Nicolson, 1969), p. 256.
Opphavleg tekst:
«As long as we rule India, we are the greatest power in the world. If we lose it, we shall drop straight away to a third-rate Power.»

Informasjon
Opphav: George Curzon

År: 1901

Stikkord
India
Storbritannia
Det britiske imperiet
stormakter
makt
«Så lenge me styrer India, er me den største makta i verda. Om me taper det, kjem me straks til å synka ned til ei tredjegrads makt.»


«Så lenge me styrer India, er me den største makta i verda. Om me taper det, kjem me straks til å synka ned til ei tredjegrads makt.»   George Curzon


1902[endre]

Opphavleg tekst:

«Der laag attum Svolder
        Øy paa Lur
ein Skog av Master,
        av Skrog ein Mur;
Svia-Konungen,
        Dana-Drotten,
og Eirik Jarl
        var au i Dotten.
— For stødt der Nordmenn
        lyt vera med,
naar Noregs Merke
        skal hoggast ned.»


Informasjon
Opphav: Per Sivle

Kjelde:«Svolder» (dikt)
Viser og kvad (diktsamling)

År: 1902
Seinare bruk

Sitatet er blitt kjend som eit fyndord, brukt i ulike samanhengar der ein meiner Noreg er i ferd med å bli eller er blitt svika.

Sitater er nemnd som fyndord i «NOKRE MINNINGAR UM PER SIVLE» frå 1938.

Det er brukt i ein «17de mai tale 1945» av Hans Nordby.

Det er også nemnd i tekstar som «Dronning Sonja på moskébesøk» frå 2009 ved Norge Idag og «Norge kan bli oversvømt av asylsøkere» frå 2010 på Jan Simonsens blogg.

Stikkord
Noreg
nordmenn
fedreland
svik

Stødt der nordmenn lyt vera med, når Noregs merke skal hoggast ned.


Stødt der nordmenn lyt vera med, når Noregs merke skal hoggast ned.

  Per Sivle


1904[endre]


Informasjon
Opphav: Per Sivle

Kjelde:«Eit ord» (dikt)

År: 1904
Kontekst: Siste verset i «Eit ord» (Ja, no skal Noreg ha Takk fyr meg)
Sjå òg
Stikkord
Noreg
takksemd
Per Sivle
heimstader
fedreland
kjærleik
avskjed

Og so skal daa Noreg ha Takk fyr meg.
Og so fær daa kvar ein syta fyr seg.
- Men eg vil Noreg so indarleg vel,
at hugheilt so gav eg det Hjarta og Sjæl.


Og so skal daa Noreg ha Takk fyr meg.
Og so fær daa kvar ein syta fyr seg.
- Men eg vil Noreg so indarleg vel,
at hugheilt so gav eg det Hjarta og Sjæl.

  Per Sivle


1905[endre]

Teke frå "Lokale naboer – nasjonale fiender" En storyline om 1905. Ressurshefte for lærere. Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum, 2005. Heftet henta sitatet frå Norges musikkhistorie, s. 96
Opphavleg tekst:
«Nu går Året 1905, til Hvile, og jeg skilles fra det i dyb Taknemmelighed, fordi jeg fik opleve det! Og dog: Uden de ungdomsdrømme som dette År har virkeliggjort, havde min Kunst ikke havt sin rette Baggrund.»

Informasjon
Opphav: Edvard Grieg

Kjelde:Norges musikkhistorie (bok)
Opphavleg mål: Dansk
År: 1905

Stikkord
1905
kunst
inspirasjon
erfaring
draumar
nyttår
«No går året 1905 til kvile, og eg skilst frå det i djup takksemd fordi eg fekk oppleva det! Og likevel: Utan dei ungdomsdraumane som dette året har verkeleggjort, hadde ikkje kunsten min hatt sin rette bakgrunn.»
Norsk postkort frå 1905.


«No går året 1905 til kvile, og eg skilst frå det i djup takksemd fordi eg fekk oppleva det! Og likevel: Utan dei ungdomsdraumane som dette året har verkeleggjort, hadde ikkje kunsten min hatt sin rette bakgrunn.»   Edvard Grieg


Teke frå Språknytt 1–2/2005 Arne Garborg om 1905. Henta frå Arne Garborg: Artikler og essays 1891–1923. Aschehoug 2001

Informasjon
Opphav: Arne Garborg
Opphavleg mål: Landsmål

År: 1905

Stikkord
1905
Noreg
arbeid
samfunn
håp
«Ei lang, god arbeids-ykt, – det er det landet no treng. Gjev den må koma no; og gjev ho må verte vel nytta!»


«Ei lang, god arbeids-ykt, – det er det landet no treng. Gjev den må koma no; og gjev ho må verte vel nytta!»   Arne Garborg


1906[endre]

Opphavleg tekst:
«I disapprove of what you say, but I will defend to the death your right to say it.»

Informasjon
Opphav: Evelyn Beatrice Hall

Tillagt Voltaire
Kjelde:The Friends of Voltaire (bok)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1906
Kontekst: Sitatet tillagt Voltaire stammar frå boka The Friends of Voltaire frå 1906, som Evelyn Beatrice Hall gav ut under løyndenamnet S(tephen) G. Tallentyre.

For meir, sjå Voltaire wrote, ....

Stikkord
meiningar
offer
rettar
utsegner
ytringsfridom
«Eg er ueinig i det du seier, men vil forsvara med livet retten din til å seia det.»


«Eg er ueinig i det du seier, men vil forsvara med livet retten din til å seia det.» (Tillagt VoltaireEvelyn Beatrice Hall


1907[endre]

Opphavleg tekst:
«Frontiers are indeed the razor’s edge on which hang suspended the modern issues of war or peace, of life or death to nations.»

Informasjon
Opphav: George Curzon

Kjelde:«Romanes Lecture on the subject of FRONTIERS» (førelesing)
År: 1907

Stikkord
grenser
krig
fred
nasjonar
eggar
«Grenser er utan tvil knivseggen der dei moderne spørsmåla om krig eller fred, om liv eller død for nasjonar, heng.»


«Grenser er utan tvil knivseggen der dei moderne spørsmåla om krig eller fred, om liv eller død for nasjonar, heng.»   George Curzon


1908[endre]

Opphavleg tekst:
«When compared with the suppression of anarchy every other question sinks into insignificance. The anarchist is the enemy of humanity, the enemy of all mankind, and his is a deeper degree of criminality than any other. No immigrant is allowed to come to our shores if he is an anarchist; and no paper published here or abroad should be permitted circulation in this country if it propagates anarchist opinions.»

Omsett: Når ein set det opp mot undertrykkinga av anarki blir eitkvart anna spørsmål uviktig. Anarkisten er ein fiende av menneskja, ein fiende av alle, og hans form for kriminalitet er verre enn noko anna. Ingen innvandrar skal få koma til våre kystar om han er ein anarkist; og ikkje noko skrift, gjeve ut her eller utanlands, burde vera tillete å setta i omløp om det spreier anarkistiske haldningar.


Informasjon
Opphav: Theodore Roosevelt

År: 1908

Stikkord
ytringsfridom
anarkisme
ro og orden
undertrykking
innvandrarar
kriminalitet
fiendar
trugsmål
«Anarkisten er ein fiende av menneskja, ein fiende av alle, og hans form for kriminalitet er verre enn noko anna. Ingen innvandrar skal få koma til våre kystar om han er ein anarkist; og ikkje noko skrift, gjeve ut her eller utanlands, burde vera tillete å setta i omløp om det spreier anarkistiske haldningar.»
Politisk teikning frå 1919 om trugsmålet frå den europeiske anarkismen mot den amerikanske fridommen.


«Anarkisten er ein fiende av menneskja, ein fiende av alle, og hans form for kriminalitet er verre enn noko anna. Ingen innvandrar skal få koma til våre kystar om han er ein anarkist; og ikkje noko skrift, gjeve ut her eller utanlands, burde vera tillete å setta i omløp om det spreier anarkistiske haldningar.»   Theodore Roosevelt



Opphavleg tekst:
«What diamond can shine like flame? It owes its lustre at night-time to the very flame shining upon it. The flame shines in darkness, but the light which the diamond has is as nothing until the flame shine upon it, when it is brilliant again. The candle alone shines by itself, and for itself, or for those who have arranged the materials.»

Informasjon
Opphav: Michael Faraday

Kjelde:«The Chemical History of a Candle» (førelesing)
Opphavleg mål: Engelsk
År: 1908
Kontekst: Michael Faraday heldt ein føredragserie for unge om levande lys.

Stikkord
diamantar
eld
flammar
lys
levande lys
«Kva diamant kan skina som eld? [...] Flammen skin i mørkret, men lyset til diamanten er ingenting før flammen skin på han, slik at han blir strålande att.»
Illustrasjon til Chemical History of a Candle


«Kva diamant kan skina som eld? [...] Flammen skin i mørkret, men lyset til diamanten er ingenting før flammen skin på han, slik at han blir strålande att.»   Michael Faraday


1909[endre]

Teke frå aasentunet.no

Informasjon
Opphav: Per Sivle

Kjelde:«Gøym meg, Mor» (dikt)
Opphavleg mål: Nynorsk
År: 1909

Stikkord
kvile
mødrer
natt
død
gøymsle
jord
sukk
trøytte

Og no er eg trøytt, og eg stundar til Natt,
og berre ein einaste Sukk eg hev att:
«Mor, Mor, gøym meg, Jord!»

Solnedgang med palmegrein.


Og no er eg trøytt, og eg stundar til Natt,
og berre ein einaste Sukk eg hev att:
«Mor, Mor, gøym meg, Jord!»

  Per Sivle